Ny folketrygd : Pensjonskontoret

Ny folketrygd

  • Sist endret 23.08.10

Folketrygden ble innført i 1967. Siden har den gjennomgått en rekke endringer, men uten at hovedprinsippene er endret. Stortinget har vedtatt en omlegging av folketrygden, og arbeidet med å utforme alle detaljer pågår.


Hovedtrekkene i ny alderspensjon fra folketrygden

Opptjening av pensjonsrettigheter

Pensjonsrettigheter opptjenes med 18,1 % av inntekt inntil 7,1 G pr. år. Opptjeningen kan starte tidligst det året man fyller 13 år, og kan fortsette til man fyller 75 år. Pensjonsrettighetene tjenes opp som en oppspart kapital - pensjonsbeholdning. Omsorgsarbeid, militærtjeneste og arbeidsledighet kan også gi pensjonsopptjening.


Levealdersjustering

Alderspensjonen skal levealdersjusteres, dvs. pensjonen vil justeres ut fra endringer i befolkningens levealder. Pensjonen skal også være nøytral i forhold til uttaksalder, slik at forventet nåverdi av en persons fremtidige utbetalinger skal være uavhengig av uttakstidspunkt. Dette uttakstidspunktet er tidligst ved fylte 62 år, og senest fra fylte 75 år.

Levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av delingstall og forholdstall.

Det kan tas ut hel eller delvis pensjon. Selv om en har startet uttak av pensjon kan en fortsatt ha inntektsgivende arbeid uten at dette fører til redusert pensjon.


Overgangsregler

Pensjon etter det nye systemet vil gjelde for årskullene fra og med 1963. For årskullene 1954 – 1962 vil pensjon delvis beregnes etter nytt system, og delvis etter dagens system. For årskullene før 1954 vil pensjonen beregnes etter dagens system, men bli levealdersjustert.

 

Opptjening av pensjonsbeholdning

  • Opptjenes med 18,1 % av inntekt inntil 7,1G pr år
  • Opptjenes fra 13 til 75 år
  • Opptjente rettigheter reguleres som lønn
  • Pensjonsbeholdningen omregnes til pensjon ved hjelp av et delingstall


Eksempel:

Pensjonsbeholdning ved starten på nytt år er kr 500.000. Inntekt i løpet av året kr 400.000 medfører tillegg til pensjonsbeholdningen på kr (400.000 x 18,1 %) er lik kr 72.400.

Årets lønnsvekst 4 % medfører at beholdningen øker med kr (500.000 x 4 %) er lik kr 20.000.

Pensjonsbeholdning ved starten på neste år er kr (500.000 + 72.400 + 20.000) er lik kr 592.400.

Figuren viser utvikling av pensjonsbeholdningen med startlønn kr 400.000 og årlig vekst 1,5 %.

Delingstall

  • Delingstallene for et årskull fastsettes det året årskullet fyller 61 år
  • Delingstallet gir uttrykk for forventet gjenstående levetid på det tidspunkt pensjonen tas ut
  • Tar også hensyn til endret dødelighet i yrkesaktiv alder (arvegevinst)
  • Beregnet ut fra observert dødelighet for eldre årskull de siste 10 årene før årskullet fyller 61 år. Som diskonteringsrente benyttes lønnsvekst.


Eksempel:

Eksempel for årskullet 1963 (første årskull med all pensjon etter nytt system).

Pensjonskapital kr 4.000.000. Delingstallet for pensjonering fra 62 år er 19,76, utsettes pensjoneringen til fylte 67 år er delingstallet 15,69.

Dersom pensjon fra 62 år blir utregningen slik: 4.000.000/19,76. Årlig pensjon blir kr 202.429.

Dersom pensjon fra 67 år blir utregningen slik: 4.000.000/15,69. Årlig pensjon blir kr 254.939.

Figuren viser anslag på delingstall for årskullene 1954, 1963 og 1973, kilde SSB.

Forholdstall

  • Forholdstallene for et årskull fastsettes det året årskullet fyller 61 år
  • Forholdstallet gir uttrykk for endring i forventet gjenstående levetid på det tidspunkt pensjonen tas ut. Forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år.
  • Beregnet ut fra observert dødelighet for eldre årskull de siste 10 årene før årskullet fyller 61 år. Som diskonteringsrente benyttes lønnsvekst.
  • For årene 1944-1958 er det maksimalgrenser for økningen i forholdstallet


Eksempel:

Eksempel for årskullet 1949 (første årskull som kan ta pensjon fra 62 år).

Opptjent årlig pensjon forutsatt tatt ut fra fylte 67 år og beregnet etter dagens folketrygdlov kr 200.000. Forholdstallet for pensjonering fra 62 år er 1,320, utsettes pensjoneringen til fylte 67 år er forholdstallet 1,030.

Dersom pensjon fra 62 år blir utregningen slik: 200.000/1,320. Årlig pensjon blir kr 151.515.

Dersom pensjon fra 67 år blir utregningen slik: 200.000/1,030. Årlig pensjon blir kr 194.175.

Figuren viser anslag på forholdstall for årskullene 1944, 1953 og 1962, kilde SSB.

Pensjonsopptjening

Pensjonsopptjeningen foregår via oppbygging av en pensjonsbeholdning. All inntekt og andre ytelser som er pensjonsgivende bidrar til oppbygging av pensjonsbeholdningen.

Årlig kan 18,1 % inntektsgrunnlaget, begrenset til 7,1 G (7,1 X grunnbeløpet) avsettes til pensjonsbeholdningen.

Inntektsgrunnlaget for pensjonsopptjeningen er:

  • Personinntekt etter skattelovens § 12-2 som er opptjent fra og med det året personen fyller 13 år til og med det året personen fyller 75 år
  • Opptjening ved avtjening av førstegangstjeneste på minst 6 måneder med 1/12 av 2,5 G for hver påbegynt tjenestemåned
  • Opptjening i dagpengeperiode på grunnlag av inntekt forut for arbeidsledigheten
  • Opptjening ved omsorgsarbeid med 4,5 G pr. år
    • Omsorg for barn som ikke har fylt 6 år ved årets utgang
    • Utført omsorgsarbeid for syk, funksjonshemmet eller eldre person
    • Omsorgsopptjeningen for barn reduseres for personinntekt, og opptjening for førstegangstjeneste og arbeidsledighet

 

Garantipensjon

Garantipensjonen fastsettes med en ordinær og en høy sats som gjelder ved 67 år for full pensjon og minst 40 års trygdetid. Ordinær sats gjelder dersom ektefelle, samboer eller likestilte med egen inntekt eller pensjon. For øvrig gjelder høy sats.

Ved uttak av pensjon omregnes garantipensjonen til en garantipensjonsbeholdning.


Eksempel (regnet i faste kroner):

Anta minstepensjonen er lik kr 150.000 for en 67-åring i 2010.

Minstepensjonen forutsettes lik garantipensjonen i 2016, som er det første året med utbetaling etter nytt system.

For en som er født i 1954 og vil ta ut pensjon fra fylte 65 år må vi først beregne garantipensjonen for en 67 åring fra 1954-kullet. Beløpet regnes ut etter endringen i forholdstallet for en 67-åring fra 1943-kullet til 1954-kullet. Deretter omregnes garantipensjonen etter delingstallene for 65 og 67 år for 1954-kullet. Garantipensjonen blir da ca. kr 128.000.

I praksis vil denne omregningen skje via en garantipensjonsbeholdning, som etter samordning med inntektspensjonen utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon.


Valgfri pensjoneringsalder

Pensjonen kan tas ut etter eget valg tidligst fra fylte 62 år, senest fra fylte 75 år.

Figuren viser pensjon (i antall G) ved uttak fra 62 til 75 år beregnet for 1963-årskullet. Den blå linjen viser pensjon ved jevn inntekt på 4,5 G i 43 år før uttak av pensjon. Den røde linjen viser pensjon dersom opptjeningstiden er 40 år ved uttak fra 62 år, og med opptjeningstiden økende med ett år for hvert år uttaket utsettes. Dersom pensjonen tas ut fra fylte 75 år, er opptjeningstiden 53 år.

Uttak av pensjon

Utbetaling av alderspensjon kan starte tidligst fra fylte 62 år. Det er en forutsetning for utbetaling at pensjonen at pensjonen minst tilsvarer garantipensjon (minstepensjon) fra fylte 67 år. Minstepensjonen skal regnes for enslig person, dvs. etter høy sats.

Den del av avtalefestet pensjon med statstilskudd som er livsvarig og gjenstand for regulering medtas i beregningen av pensjonsbeløp fra fylte 67 år.

Pensjonen kan tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av fullt opptjent pensjon. Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres tidligst ett år etter forrige endring. Pensjonen kan likevel stoppes eller økes til 100 prosent når som helst.

Pensjonen omregnes dersom endret sivilstand og lignende har betydning for pensjonsberegningen.

Pensjonsopptjening bl.a som følge av pensjonsgivende inntekt etter utbetaling av pensjon er startet, regnes om til pensjon etter delingstallet på omregningstidspunktet.

 

Sammenligning dagens og ny folketrygd

Figuren viser en sammenligning av dagens folketrygd og ny folketrygd etter lovforslaget.

Dagens folketrygd er regnet etter gjeldende lov med 40 års opptjening og minstepensjon lik 2 G (blå linje)

Ny folketrygd er vist i to varianter, rød linje er med 43 års opptjening, uttak av pensjon fra fylte 67 år, og med levealder som for 1943-kullet. Grønn linje er med 45 års opptjening, uttak av pensjon fra fylte 69 år, og levealder som anslått for 1962-kullet.

 

 

Årskullene 1943 - 1953

Årskullene 1943 – 1953 har allerede lang opptjeningstid i dagens folketrygd. Opptjeningen vil fortsatt foregå i samsvar med bestemmelsene i dagens folketrygd, dvs opptjening av årlige pensjonspoeng, og med pensjon beregnet ut fra de 20 beste opptjeningsår.

De vil få muligheten for selv å bestemme uttakstidspunktet for hel eller delvis pensjon, tidligst fra fylte 62 år, og tidligst fra 2011. Personer født i 1943 som allerede har startet uttak av pensjon fra 2010 og stanser denne, kan starte nytt pensjonsuttak senere.

Pensjon beregnet etter dagens regler vil ved uttak bli omregnet slik det er vist i punktet om forholdstall.

Fortsatt inntekt frem til fylte 75 år kan øke pensjonsopptjeningen dersom det ikke er oppnådd 40 poengår allerede, eller dersom noen av de nye inntektsårene er blant de 20 beste inntektsår.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering